Nord Korea og det skjulte problemet

 

 

Kim_Il_Sung_Portrait-2

Kim Il Sung – opphavsmannen til den nordkoreanske personkulten juche. Foto: Wikimedia Commons

I dag er Nord Korea et tema forbundet med atomvåpen, rakettoppskytninger og Kim Jung-eun. Dette er hva vi daglig ser på nyheten, hører vennene våre snakke om og blir fort hva som blir forstått som hovedproblemet i regionen på en internasjonal skala.

Under all daglipraten og medias oppmerksomhet finner vi problemer som er like viktige, farlige og grusomme som påvirker menneskene som bor i DPRK (Democratic Peoples Republic of Korea). Vi snakker her om undertrykkelse av menneskers tro og praksis. Før jeg adresserer dette vil jeg gjerne presentere leseren for Juche (eller KimIlSungism), den eneste tro og ideologi lederene i Pyongyang tillater.

800px-Pyongyang_Arch_of_Triumph

Den store triumfbuen i Pyongyang markerer slutten på det japanske koloniveldet i Korea, en seier Kim Il Sung tok en stor del av æren for. Foto: Wikimedia commons

Juche, eller selvstilstrekkelighet (min oversettelse av self-reliance), ble først implementert av Kim Il Sung i 1955 under ett møte i det Koreanske Arbeiderpartiet (Korean Workers Party). KA var originalt ett kommunistisk parti, støttet av Sovietunionen og ledet av Kim Il Sung. Etter at Stalin døde og sosialiststatenes senter kollapset ble partiet splittet mellom tilhengere av sovjetisk og kinesisk kommunisme. Kim Il Sung grep inn og «profeterte» at det eneste rette for Korea var å følge den Koreanske vei. «Juche» var nettopp dette.

Denne ekstreme formen for Koreansk nasjonalisme blander inn elementer av Konfusianisme, japansk keisertilbedelse, kristendom og buddhisme. Rollen til Lederen er sentral, og Kim Il Sung blir framstilt som ett overnaturlig menneske, i likhet med hvordan den japanske keiseren ble portrettert i sine glansdager. Konfusianistisk hierarki og fokus på utdannelse blir ett viktig element, for gjennom hierarkiet lever folket og skolen utdanner massen slik at de blidgjore lederen. Familie står sentralt. Kim Il Sung ble sett på som Far av nasjonen, og KA ble Mor.

Fra Nord Koreanere er barn blir de lært i å si bordbønn: «Tusen takk, Far Kim Il Sung«. Det er bilder av Kim Il Sung og hans sønn Kim Jung Il på alle bygninger og offentlig transport. Folk får dette innprentet på skolen, fra regjeringen og i all media gjentatte ganger hver dag siden de blir født.

Hvis man ser dette i kontekst med Koreas historiske minne, blir denne ideologien ett utrolig kraftig middel for å samle nasjonen. Jeg kan ikke vektlegge nok hvor viktig retorikk, symbolikk og religion er i nasjonsbygging, men Nord Korea er ett godt eksempel.

Korea, en halvøy lokalisert i Øst-Asia plassert mellom Kina, Japan med Russland i nord, har i gjennom nesten hele sin historie vært utsatt for invasjoner, okkupasjon eller administrert av ett annet land. Populasjonen i nord er for det meste bønder med sterke røtter i konfusianisme. For Kim Il Sung å veilede folket etter 35 år med Japansk okkupasjon var ikke en stor utfordring, spesielt med støtte fra Soviet (og total blokkering fra motstridende partier). Etter Koreakrigen (1950-53) var delen nord for den 38 breddegrad, nå Nord Korea tom for all motstand, i form av koreanere med Japansk tilhørighet, anti-kommunister eller anti-KA. Revolusjonen ble sett som en total suksess.

I dag er Nord Korea isolert. Et av verdens fattigste land, rammet av hungersnød og sykdommer. Lite innsikt i landet krever kilder som ofte ikke har blitt trodd, misforstått eller rett og slett er så dypt i realitetene til Pyongyangs ideologiske hjernevasking at de  ikke kan forklare noe fra ett eksternt perspektiv. Jeg snakker her om flyktninger fra DPRK.

Flyktninger fra Nord Korea kommer ofte til Sør-Korea gjennom Kina, og noen blir i Kina. Disse, i avtale mellom DPRK og Kina blir sendt tilbake til Pyongyang som økonomiske flyktninger. En slik skjebne involverer veldig ofte fengsling (og dette er ikke norske fengsler vi snakker om), tortur og det er rapportert  om henrettelser. En av grunnene til at dette blir tatt med så stor varsomhet fra lederskapet i Pyongyang er nettop på grunn av frykten for eksponering. De er redd for at ideologier og andre verdier kan penetrere det laget med ideologisk isolasjon som har blitt lagt rundt Nord Korea, og ødelegge den monolittiske ordenen etablert i form av Juche og KimIlSungism. Total undertrykkelse av religion og frihet.

Sannheten er at mange av disse er religiøse flyktninger. De rømmer til Kina i frykt for henrettelse og tortur. De rømmer fra undertrykkelse, drap, sult og hat. De løper mot frihet, slik som millioner og milliarder har gjort før dem. De lider under samme, eller kanskje verre forhold enn noen før. De har blitt fratatt alt, men møter fortsatt hat og mistanke i både Kina og Sør-Korea.

All form for religion er forbudt. Innenlands kan ingen praktisere noe annet utenom KimIlSungism. Blir man eksponert som en praktikant av for eksempel kristendom blir man henrettet. Et sitat fra Kim Il Sung angående renselsen av fremmed religion:

«We could not turn into a Communist society along with the religious people. Therefore, we purged the key leaders above the rank of deacons in Protestant or Catholic churches and the wicked among the rest were put on a trial. The general religious people were… out into prison camps and given a chance to reform… We learned later that those of religion can do away with their old habits only after they have been killed (Havet, E. and Gaudreau, L. 2010 Without freedom of Religion or Belief in North Korea. Nova Science Publishers Inc, New York. Page x).

Vi ser her, ikke en vanlig fordømmelse av religion, men religiøst folkemord. Det er ikke en religion, rase eller gruppe, men alle med religiøs tilhørlighet som blir massakrert og fravøvet sin frihet. Flyktninger forteller om død, forfølgelse og tortur.

I nyere har det blitt bygd buddhistiske templer, katolske og protestantiske kirker i Pyongyang. Disse har ingen religiøse autoriteter ordinert, og det er ingen av flyktningene som har observert noen tegn til religiøs aktivitet. Det kan heller bli sett på som «show-case» materiale for turister og viktige delegater fra utlandet.

Astrologi og spådom er det eneste som har fått lov til å oppstå som ett alternativ, men selvfølgelig inkorporert og assimilert inn i KimIlSungism. Astrologi i Korea stammer fra Koreansk shamanisme, og har en lange og dype røtter på halvøya. Hvorfor dette blir tillatt er ikke lett å si, men det er en praksis som står mindre i fare for å gå i strid med «Juche».

Nord Korea er ett isolert land, med ett maktsykt lederskap som ikke har det minste å gi til folket. Situasjonen er ikke ene og alene om atombomber, militær sikkerhet og økonomi. Vi må ikke glemme befolkningen som lider under regime. Ett folk som har i mangel på informasjon blitt glemt i media og av verden generelt. Deres rettigheter og frihet har blitt frarøvet dem. Vi vet ikke hvor mange millioner som dør hvert år. Alt vi vet er at religion og menneskerettighetene i Nord Korea ikke eksisterer utenfor de rammene Kim Jung-eun og hans offiserer setter.

En av de verste plassene på jord når det kommer til friheten til å praktisere sin religion og brudd på menneskerettigheter er Nord Korea. Religion er død.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *